Oppdatering om enkelte arbeidsrettslige spørsmål ifm. coronaviruset

JannickeAdvokatenes Hjørne

Coronavirusets betydning for næringslivet og den enkelte av oss har begynt å slå inn for fullt. Selv om Ernas beroligende stemme lindrer noe av frykten, er det samtidig bekymringsverdig når hun sier at det vil bli verre før det blir bedre igjen. Mange av oss merker det på hverdagen, med ordrebøker som plutselig er tomme og regninger som fortsetter å strømme inn.

Det har skjedd store endringer de siste dagene, og foreliggende informasjon kan fort bli utdatert. Det samme kan fort være situasjonen også for denne artikkelen, men jeg opplever at mange har behov for stadige oppdateringer, og jeg skal forsøke å være up to date i skrivende stund.

Regjeringen har fått Stortingets velsignelse til å anvende forskrifts form til å gi raske bindende endringer, der vi normalt etter maktfordelingsprinsippet normalt må avvente Stortingets lovgivende myndighet («Korona-loven»). Man kan like det eller ikke, men dette er situasjonen, og vi kan fort få omgripende endringer som alle må forholde seg til.

Lovendringene som ble foreslått i begynnelsen av uka, ble i går, torsdag 19. mars 2020, vedtatt etter annen gangs behandling i Stortinget.

I tillegg til at myndighetene raskt kan endre gjeldende regelverk, vil den foreliggende situasjonen ut fra bedriftens behov kunne endres raskt og samfunnsutviklingen kan tilsi behov for å kunne snu seg raskt. I ekstraordinære situasjoner – som i dag – vil arbeidsgivers styringsrett utvides og gis videre fullmakter enn under normale forhold.

Allment aksepterte saklighetsnormer styrer hva man kan og ikke kan. Råd og normer fra f eks Folkehelseinstituttet kan åpenbart implementeres også av arbeidsgiver.

Ledende arbeidsrettsjurister sier nå at det må ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge f eks hjemmekontor, nekte reiser til områder som vil medføre karantene ved hjemkomst eller ta ut flexitid. Ferieperioden er fortsatt fra 1. juni til 31. september, og ferieloven gir begrensinger i å pålegge ferie. Nøkkelen ligger innen hva som må anses for akseptabelt innen gjeldende situasjon og hva som må være saklig for bedriftens ve og vel i en eller unormal situasjon.

Permittering:

Mange tvinges til å måtte redusere virksomheten og må permittere ansatte. Her må arbeidsgivere nå følge gyldige saksbehandlingsregler, og selv om situasjonen tilsier en bredere styringsrett, fritar ikke dette for å følge riktig fremgangsmåte.

Jeg nevner her som sentralt at dette skal drøftes med de ansatte, det må foretas en saklig utvelgelsesprosess, og permitteringsvarselet må være riktig utformet. NAV har gitt retningslinjer for varselets utforming, og jeg kan være behjelpelig med en godkjent mal. Hovedregelen er fortsatt at varslingsperioden er 14 dager, men etter en konkret vurdering kan varslingsperioden settes til to dager. Mange vil nok være i en slik situasjon at varslingsperioden aksepteres satt til to dager.

Full lønn gis nå inntil 6Gs lønn (ca 600.000) i minimum 20 dager fra permittering trer i kraft. Arbeidsgiver må nå dekke «kun» to mot tidligere 15 dager av arbeidstakers lønn. Staten dekker fra dag tre til 20. Dagpengegrunnlaget etter de første 20 dagene dekkes med 80% av lønnen inntil 3G, og deretter 62,4% inntil 6G. Arbeidsdager er dager man skulle ha arbeidet. Det foreligger stor forvirring om utregning for f eks turnusansatte, og det forventes at det vil komme nye retningslinjer i nærmeste tid.

Dagpenger utbetales etter reglene ikke fra palmesøndag til og med 2. påskedag. Her forventes det at det vil komme dispensasjoner frem mot påske, så vi må bare følge med i dagene som kommer.

Sykemeldte kan permitteres. Sykepenger beholdes ut sykemeldingsperioden, og deretter ved friskmelding, trer arbeidstaker inn i varslingsperioden og videre inn i permitteringsperiode og dagpenger.

Flere driver små virksomheter. Som ansatt i eget AS kan man kun permittere seg selv i inntil 80%. Innehavere av enkeltmannsforetak kan ikke permitteres.

Sykmelding ved corona-virus og tilhørende rett til sykepenger:

Foreliggende informasjon fra NAV oppstiller kategori 1 som smittet eller antatt smittet. Disse har selvfølgelig krav på sykmelding fra lege. For de øvrige kategorier som risikogruppen som ønsker å unngå smitte har ikke automatisk rett på sykepenger. Selvpålagt hjemmekarantene gir ikke rett til sykepenger. For de som nå må være hjemme med barn kan, som det står på NAV.no ha rett til sykepenger (og her kan jeg ikke være mer spesifikk, og man får håpe på presiseringer i tiden som kommer.) Stengte virksomheter gir ikke rett på sykepenger, men her vil permitteringsreglene kunne gi løsninger.

Som en midlertidig ordning har Stortinget bedt regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til pandemien til tre dager. Det står i skrivet at «endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.»

For selvstendig næringsdrivende og frilansere bes regjeringen innvilge sykepenger fra dag fire av fraværet. Også her trer endringene i kraft straks og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

I det siste ligger – slik jeg forstår det – at arbeidsgivere må legge ut, og selvstendig næringsdrivende sutte på tommelen inntil NAV refunderer utlegg/utbetaler støtten.

Omsorgspenger:

Stortinget har bedt regjeringen midlertidig om å doble ordningen med omsorgspenger. Hovedregelen er at arbeidsgiver betaler de ti første dagene. Også her vil arbeidsgiverperioden bli redusert til tre dager, og dette er også foreslått å tre i kraft straks, med utbetalinger så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Omsorgspenger ytes til arbeidstakere som har vært ansatt i arbeidsforhold som har vart i minst fire uker og utgjør i sum tilsvarende som sykepengegrunnlaget.

***

Jeg har fått et par konkrete spørsmål fra en av bedriftene i 7 Sterke, og tar inn de her avslutningsvis i det jeg antar at dette også kan ha interesse for andre.

«Vi har en ansatt med corona-symptomer som er i karantene. Arbeidsgiverperioden er redusert til tre dager. Skal vi betale ut alt å få refusjon fra NAV, eller tar NAV over utbetalingen etter tre dager.»

Svar: Det å være i karantene betyr ikke automatisk at arbeidstaker har rett til sykepenger. Arbeidsgiver bør oppfordre og tilrettelegge arbeidstaker til å arbeide hjemmefra på hjemmekontor eller andre praktiske løsninger der det er mulig. I mer praktisk rettede virksomheter forstår jeg at dette kan være vanskelig. Arbeidsgiver er oppfordret til å være fleksibel med egenmeldingsbruk, og i den grad det i denne situasjonen er akseptert at arbeidsgiver anses syk, og med det har rett til sykepenger, så vil arbeidsgiver måtte legge ut og få utlegget refundert fra NAV slik jeg har beskrevet foran.

«Vi har en ansatt som sitter i karantene etter at han forsøkte å dra utenlands (mot anbefaling). Skal vi da betale hele karantenetiden eller hvordan er reglene for dette?»

Svar: Når arbeidsgiver her har reist mot arbeidsgivers anbefaling reiser det spørsmålet om arbeidsgiver i det hele tatt har et ansvar for arbeidstakers lønn i karantenetiden. I  rettslig henseende vil man her fort kunne komme i en bevismessig gråsone, og de av dere som innfører reisenekt kan for det første ikke gjøre det for annet enn jobbreiser.    Private reiser faller utenfor arbeidsgivers styringsrett. Ved gitte anbefalinger om reiser anbefaler jeg dere å skaffe dere godt bevismessig grunnlag, ved f eks å få arbeidstakers signatur på frarådingen. Om vedkommende likevel reiser, og arbeidet ikke kan tilrettelegges som hjemmekontor eller annet fornuftig karantenearbeid, mener jeg arbeidstaker har brutt lojalitetsplikten mot arbeidsgiver og det er berettiget med lønnstrekk.

***

Husk alle sammen; vi har alle et ansvar nå om dagen med å ta dette på alvor i et samfunnsmessig perspektiv, samtidig som vi må ta hånd om våre ansatte, og fortsette å applaudere alle som i disse dager arbeider i utsatte stillinger og likevel redder liv og få samfunnshjulene til å gå rundt.

Ved konkrete spørsmål skal jeg tilstrebe å bistå så langt som mulig, så ta kontakt ved behov, og hold deg frisk.

 

Med vennlig hilsen

Jørn Mejdell Jakobsen